Ildvardene tennes snart

Vi kan ikke gå videre i samme retning, vi må bygge nye veier.

Dette tenker vi på hele tiden. Vi er omgitt av strukturer som oppfordrer oss til å gå videre, til å fortsette som normalt. Men faen da, hvem definerer hva som er normalt? Normalt har i hele vår levetid vært undertrykkelse pakket inn i pent papir, ødeleggelse formet som fremgang, grådighet forkledd som suksess. Vi tror ikke det er dette vi er her for. Vi tror ikke vi finnes på jorda akkurat nå for å sitte stille mens et system som burde vært skrotet for lenge siden, maler oss inn i alle hjørner. Et system som tjener på vold og krig, som produserer fattigdom, som tilrettelegger for at korrupsjon får blomstre, som gjør alt det kan for å splitte oss, dele oss opp, sette oss mot hverandre. Og mens alt dette skjer så manipuleres menneskeflokken i vesten til å konstant rette blikket mot seg selv. Som om vi bare jobber nok med oss selv, mediterer nok, manifesterer nok, så skal verden plutselig bli bra.

Vet vi egentlig hva ekte sinne er, eller er vi for regulerte? Vet vi egentlig noe som helst om hvordan kroppene våre er skapt til å prosessere traumer, eller er vi for opptatte av å "stresse ned"? Er vi så fremmedgjorte i våre egne kropper at vi ikke slipper til alle reaksjonene den er laget for, særlig i syke omgivelser? Når alt bare går videre, er det å bli stående et opprør. Det å nekte å la seg individuelt regulere inn i mer manipulering, er starten på en revolusjon. Det å insistere på at endringen skjer i fellesskapet er starten på en enorm frigjøringsprosess for oss alle.

Dette vil kreve mye av oss alle, for de fleste av oss er lært opp til å tro at vi er for små til å gjøre en forskjell, men nå skal vi gjøre det sammen. Vi skal skrive det ned, alt som må dø. Vi skal bekrefte for hverandre det vi ser, alt det som er sykt. Vi skal skrive frem sannheten i at det ikke finnes noen individuell løsning på kollektive problemer.

PASSASJE starter 5. januar

En passasje er en forbindelse fra et sted til et annet, en gjennomgang, en korridor. Den kan være både åpen og lys, og trang og mørk. Passasje er åtte uker der vi skriver oss fram til sannhetene vi allerede har i oss, alt det som er gjemt og begravet. I fellesskap skal vi skrive frem hvordan den nye verdenen kan se ut, hvordan vi skal bygge den, og hvordan vi finner vår plass i den. For er det en ting vi har lært de siste to årene så er det at ingen kommer for å redde oss. Vi må redde hverandre, og det starter med å leve fra det som er sant. Passasje handler om å skape rom og plass til alt det vi er, det handler om sinne og om sorg, om fremtiden til ungene våre, om å knuse alle undertrykkende strukturer, om å skape noe nytt med hjerte, frihet, rettferdighet og omsorg. Vi skal ikke videre som «normalt», vi skal dypere inn i sannheten. Halleluja som vi gleder oss til dette, det klør i de revolusjonære skrivefingrene!

Passasje kommer til å koste penger å være med på, men det blir ulike prissettinger slik at alle som ønsker det skal få muligheten.

VARDEFOLK sitt digitale fellesskap kommer i desember

Vardefolk er et fellesskap av folk som vil forandre verden. Om du får denne eposten, så er du en av dem. I gamle dager, helt tilbake til jernalderen, ble det tent bål på et nettverk av fjellvarder for å varsle om fare når krig og ufred truet. Veter ble de kalt, fra norrønt viti, som betyr tegn, merke, varde, og som også har gitt oss ordet vite, og det å være var, oppmerksom. Ildvardene var et viktig varslingssystem som sørget for at folk kunne samle seg for å verge landet og ta vare på hverandre i tider med ufred. Ildvardene måtte vedlikeholdes og passes på; skogen rundt måtte ryddes, fyringsved måtte skaffes. Å ta vare på ble derfor i gammel tid betegnet som «å vøle» eller «vårda», som igjen stammer fra germansk wara (som har gitt oss advare, aware, beware, bevare, vardøger) og indoeuropeisk wer, "å bli var, passe på". I dag kjenner vi varder best som veimerker, som også har vært viktige for å kunne tegne opp kart.

Dette er det Vardefolk skal drive med: Vi skal tegne kart, stake ut en kurs, vise vei i mørket. Vi skal tenne bål. Vi skal passe på hverandre, varsle om fare og sette opp vern. Vi skal passe vetene med varsomhet og dedikasjon, samle ved, gjøre det nødvendige arbeidet for at de skal kunne brenne og lyse i mørket.

I dag kan vi tenne bål på internett, i form av ord. Eller bilder, eller musikk. Den aller viktigste jobben gjør vi i verden rundt oss, der vi er, og inne i oss selv. Men fellesskapet finnes på tvers av tiden og av rommet, og nå, to tusen år etter jernalderen, kan vi også finne hverandre digitalt, kan vi komme sammen på tvers av geografi. Vardefolk blir et digitalt felleskap for alle som trenger et trygt rom for en ny tid. Dørene åpner i desember. Vi gir deg beskjed når det er klart. Du er velkommen, og kallet.

Aller beste hilsen

Marthe og Silje